• FEM ÅR: Tyske soldater satte sitt preg på Trysil i fem år. Det var viktig å overvåke grensa mot Sverige og få kontroll på den omfattende illegale trafikken i området. Fotoeier: Vidar Ås

Trysil: 7. mai kommer boken mange har ventet på, og som Roar Vingelsgaard og Jon Storfjord har jobbet med i mange år. «Tryslinger i krig i Grenselandet» gir et bilde av hvor omfattende motstandsarbeidet var under andre verdenskrig. Selv Jon Storfjord og Roar Vingelsgaard som kjenner historien bedre enn de fleste, har blitt overrasket i arbeidet med å finne fram historiene.

– Det som overrasket oss var hvor omfattende motstandsarbeidet var, hvor dramatisk det opplevdes og hvor store sjanser mange var villige til å ta, sier Vingelsgaard. I arbeidet med å samle stoff til boka har forfatterne kommet over historier og informasjon om over 1.000 tryslinger som var aktive.

Eget hefte

Alle disse historiene får naturlig nok ikke plass i boka. Der er det gjort et utvalg for å fortelle noen av dem.

– Men vi trykker et hefte som er et vedlegg til boka. I dette heftet skal alle navnene stå og kort informasjon om hva de jobbet med i motstandsarbeidet så langt vi vet, forteller Vingelsgaard.

Stor interesse

Boken trykkes i et opplag på 2.000. Interessen på forhånd har vært stor, Det er mange som ønsker å vite mer om krigens dager i Trysil. De store hendelsene, som Kongens nei, bombingen av Nybergsund og slaget ved Grøndalen kjenner de fleste til, men mange har ingen anelse om alt som ble gjort i det skjulte. Mye var så skjult at familiene knapt visste hva de holdt på med. Det ble ikke pratet om motstandsarbeidet, det var en stor risiko og ta og konsekvensene var alvorlige om man ble tatt. Taushetsløftet ble for mange også holdt etter at krigen var over, og det er mange etterkommere som ikke vet hva deres forfedre var med på.

Alvorlige historier

– Krigen ble merket veldig godt i hverdagens Trysil, og det var mange alvorlige situasjonen. Vi vet at mange hjalp til med å få flyktninger over til Sverige. Det var en stor risiko å ta. Vi kan fortelle historier om tryslinger som kjørte høylass, men inne i høylasset var det store kasser med russere gjemt. Hvis de ble tatt i å hjelpe til med illegal transport, visste alle at det bar rett til Tyskland. Likevel tok de sjansen, forteller Vingelsgaard. Det er umulig å si eksakte tall, men over 1.000 personer ble hjulpet over grensen og i sikkerhet i Sverige. 300 tryslinger måtte flykte. En mor og sju unger var av dem som flyktet i sikkerhet.

Mange tryslinger bar pistol i lomma eller hadde den gjemt under bilsetet. Hverdagen var preget av sterk spenning.

– Hvordan hadde de det egentlig, når de måtte leve med denne skrekken og redselen? Vi har eksempler på at barn loset folk over til Sverige. Vi hadde grenseloser helt ned i 10-årsalderen, sier Vingelsgaard.

Var spent

Da forfatterne satte i gang med å samle materiale til boken var de usikre på hvordan kildematerialet var. Hva ville de finne, hvor mye ville de finne?

De fant mer enn de hadde trodd, og mange av historiene får fram tårene. Tryslingene viste en enorm medmenneskelighet og en oppofrelse for å hjelpe andre.

– Dette er ting vi aldri hørte om da vi var unge, sier Vingelsgaard. Selv om mye ble lagt lokk på den gangen på grunn av sikkerheten, mener han det er på tide å få fram historiene nå. Det har tross alt gått to generasjoner, og tiden er moden for å avsløre alle heltene som gjorde en formidabel innsats for landet. Mange var involvert i rene krigshandlinger, På Østre Æra var det for eksempel 280 tryslinger med, i rene krigshandlinger. Men det var mange andre måter å gjøre motstand på. En av dem som jobbet på andre måter var Doktor Hansen som jobbet på sykehuset i Innbygda.

– Han var kanskje en av de største krigsheltene vi hadde, sier Vingelsgaard.

– Nå er det sånn at krig får fram både det beste og verste i folk. Vi hadde også tryslinger som valgte feil side, og det er lett å trekke linjer fra det som skjedde den gang til det som skjer i verden i dag, sier han.

Mange slet

For mange er det som skjedde under krigen fortsatt sårt. Boka til de to engasjerte tryslingene handler ikke om dem som valgte feil side og jobbet for tyskerne, men om motstandssiden.

For Vingelsgaard er det viktig å presisere at boken på ingen måte forsøker å være et leksikon om tryslinger i krig.

– Dette er fortellinger om krigen i grenselandet. Det er en bok om folk, presiserer han.

Mange som opplevede krigen slet lenge i mange år etterpå. Vingelsgaard kan fortelle om folk som hadde mareritt hvert natt i 25 år etter at krigen var slutt. Det «gnog seg inn i hue». Mange fikk problemer av alt de var med på og opplevde.

– I mange tilfeller vet folk at det var problemer, men lite om hva som utløste dem, sier han.