EU fjernet reguleringen av jordbruksmarkedene. Resultatet ble katastrofalt for bøndene, og det måtte settes i verk strakstiltak. Norske politikere må lære av erfaringene fra våre naboer.

EU har de seneste årene fjernet melkekvotene og andre politiske verktøy som sørget for å balansere råvareproduksjonen i jordbruket i forhold til etterspørselen. Tanken var at markedet skulle styre seg selv, jordbruket bli mer effektivt, og at EU-bøndene skulle øke sin produksjon og erobre utenlandske markeder.

Produksjonsvekst ble et gigantproblem

Resultatet var at produksjonen av melk, kjøtt og andre produkter økte voldsomt, og langt mer enn etterspørselen. Viktige eksportmarkeder som Kina og Russland sviktet, og råvareprisene stupte. Prisen på svinekjøtt var nede i under 10 kroner kiloen, og melkeprisen var så lav at den ikke dekket kostnadene i produksjonen. Suksessen i produksjonsvekst førte bønder til randen av konkurs.

Landene tryglet om markedsregulering

Krisene ble etter hvert så formidable at mange land, med Frankrike i spissen, krevde gjeninnføring av tiltak for å sikre balanse i markedene. Til tross for betydelig konkurranse om midlene i et stadig strammere EU-budsjett, fikk landbruksmyndighetene i Brussel tilslutning til å sette inn strakstiltak.

Det ble gitt økt støtte til å lagre overskudd av kjøtt og meieriprodukter. Melkebønder fikk til sammen 150 millioner Euro i økonomisk støtte for å redusere produksjonsvolumet. Ferske tall viser at 44 000 melkebønder i 27 medlemsland benyttet seg av tilbudet.

Markedsbalansering virker

Tiltakene har gitt resultater. Prisene har gått opp, og optimismen blant bøndene er stigende. Men ettersom markedstiltakene er midlertidige er usikkerheten om fremtiden stor. EU sin landbrukskommisær uttalte nylig at Europakommisjonen ikke vil overlate bøndene ubeskyttet i et globalt marked. Det blir spennende å se hva dette konkret innebærer når kommisjonen sammen med medlemslandene nå skal utmeisle en ny landbrukspolitikk som skal gjelde fra 2020.

Norske politikere må ikke tukle med velfungerende ordninger

I Norge diskuterer politikerne for tiden om det bør gjøres endringer i markedsordningene for jordbruksprodukter. I Norge har vi effektive ordninger som gjør det mulig å balansere tilbud i forhold til etterspørselen. Mange av disse gjennomføres i et velfungerende samarbeid mellom myndigheten og de bondeeide samvirkeorganisasjonene. Erfaringene fra EU gir grunnlag for utvetydige råd. Vi må for all del unngå å eksperimentere med de norske markedsordningene. Det kan ende i ruin for bøndene, og ramme forbrukerne som etterspør norsk kvalitetsmat.

Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke